Ødipus er den tragisk skjebnesvangre hovedpersonen til Kongen Ødipus av den greske dramatikeren Sofokles. Ødipus ble forlatt som baby av foreldrene, kong Laius og dronning Jocasta av Theben, og er skjebnebestemt til å drepe sin far og gifte seg med moren.

Til tross for sin forferdelige skjebne, er Ødipus ofte en beundringsverdig karakter. Karakteren hans er kompleks og velformet, slik at vi kan sympatisere og føle medlidenhet med ham. Noen av Ødipus' mest beundringsverdige egenskaper er hans besluttsomhet, forpliktelse til sannhet og rettferdighet, og hans ønske om å være en god konge for Thebens folk.

Hva er Ødipus' mest beundringsverdige karaktertrekk ?

Et av Ødipus' mest beundringsverdige egenskaper er hans besluttsomhet. Når han hører at pesten som ødelegger Theben er et resultat av at Laius’ drap er ustraffet, stopper Ødipus ingenting for å oppdage sannheten om Laius’ drap.

Ødipus’ forpliktelse til sannhet og rettferdighet er også beundringsverdig. Han er en moralsk karakter som søker å håndheve rettferdighet for drapet på Laius. Til tross for at han ble advart av den blinde profeten Tiresias om at Oidipus vil bli opprørt over den sanne identiteten til Laius’ morder, forblir Oidipus fortsatt forpliktet til å søke etter sannheten. Dette viser Oidipus’ beundringsverdige karaktertrekk av fryktløs forpliktelse til sannhet og rettferdighet.

Selv når Oidipus oppdager den grufulle sannheten at han faktisk er gjerningsmannen til forbrytelsen, nekter han det eller forsøkerå skjule sannheten. Mens en svakere mann kan ha prøvd å redde seg selv fra straff, aksepterer han i stedet straffen for Laius’ drap. Derfor blender Oidipus seg selv, forviste seg selv fra Theben og lever resten av livet som en blind tigger.

Til syvende og sist er Ødipus’ mest beundringsverdige egenskaper hans besluttsomhet og forpliktelse til kunnskap, sannhet og rettferdighet. Dette viser at Oidipus er en rettferdig og rettferdig karakter som innrømmer og aksepterer straff for sine feil.

Var Oedipus en god konge?: Oedipus Character Analysis

Oedipus is god og rettferdig i sin posisjon som konge av Theben. En god konge handler alltid i sitt folks beste. Ødipus er forpliktet til å sette en stopper for pesten og ødelegge folket i Theben. For å redde dem begynner han sin målbevisste leting etter Laius’ morder. Han gjør dette til tross for at han er advart om at søken etter sannheten vil skade ham.

Når han oppdager at han er Laius’ morder, forblir han tro mot sitt engasjement for folket i Theben. Han må godta straffen for drapet på Laius for å redde folket hans fra pesten. Dermed blinder og forviser han seg selv fra Theben.

Ødipus’ målbevisste søken etter sannheten på vegne av sitt folk fører til slutt til hans undergang og tragiske slutt. Ødipus prøver ikke å redde seg selv ved å skjule sannheten. I stedet opptrer han som en stor og lojal konge for folket i Theben fordi hanofrer seg selv for den høyere sak for folkets velvære.

Er Ødipus en tragisk helt?

Ødipus er et perfekt eksempel på karakteren til den tragiske helten. Aristoteles identifiserte den tragiske helten i sine verk om gresk tragedie. Som hovedperson i en tragedie må en tragisk helt oppfylle tre kriterier ifølge Aristoteles: For det første må publikum føle seg knyttet til den tragiske helten. For det andre må publikum frykte hva slags ulykke som kan skje med den tragiske helten, og for det tredje må publikum synes synd på den tragiske heltens lidelse.

For at Aristoteles teori skal fungere, må den tragiske helten være en kompleks karakter som Ødipus. Mange kritikere har hevdet at Ødipus er det ideelle eksempelet på en tragisk helt. Han oppfyller absolutt alle tre av Aristoteles’ kriterier for en tragisk helt.

Ødipus er for det første en moralsk og sympatisk karakter. Ødipus er en respektert karakter av mange grunner. Han er edel og modig. Han får respekt i Theben for å ha løst sfinksens gåte og frigjort byen. På grunn av hans tapperhet og vidd belønner folket i Theben ham med stillingen som konge i byen deres. Som konge av Theben søker han å beskytte sitt folk og gjøre det som er best for dem. Dette kommer til uttrykk i hans besluttsomhet om å stoppe pesten på Theben ved å lete nådeløst etter Laius’ morder.

Ødipus mottar også sympati fra publikum fordi han gjør det.kjenner ikke hans sanne identitet. Publikum vet at han faktisk er morderen til Laius og at han har giftet seg med moren sin, mens Oidipus selv forblir uvitende. I hans søken etter Laius’ morder frykter publikum for Ødipus. Vi frykter den forferdelige skyldfølelsen og avskyen han vil føle når han finner ut den forferdelige sannheten om det han har gjort.

Når Ødipus endelig finner ut sannheten om identiteten sin, synes publikum synd på de fattige. Ødipus. Han stikker ut øynene, noe som resulterer i forferdelige lidelser. I stedet for å drepe seg selv, velger han å fortsette å leve i mørket som en utvist tigger. Publikum vet at lidelsen hans vil fortsette så lenge han lever.

Har Oedipus en fatal feil?

Til syvende og sist er Oedipus' karakter en grunnleggende god, moralsk og modig person som lider en forferdelig skjebne. Han er imidlertid ikke uten sine mangler. Aristoteles hevder at en tragisk helt ikke kan være perfekt. I stedet burde de ha en fatal feil, eller "hamartia", som resulterer i deres tragiske fall.

Hva er Oedipus' hamartia eller fatale feil?

Til syvende og sist, han var årsaken til sin egen undergang fordi han insisterte på å finne ut den sanne identiteten til Laius' morder. Imidlertid ble hans besluttsomhet om å utføre rettferdighet for drapet på Laius gjort med gode intensjoner om å redde folket i Theben. Hans besluttsomhet og forpliktelse til sannhet er gode og beundringsverdige egenskaper og er detsannsynligvis ikke være den fatale feilen i karakteren hans.

Noen anser hybris for å være Ødipus’ fatale karakterfeil. Hubris betyr å ha overdreven stolthet. Ødipus er stolt over å ha reddet Theben fra Sfinxen; dette ser imidlertid ut til å være en berettiget stolthet. Kanskje Oidipus’ ultimate hybrishandling trodde han kunne unngå skjebnen sin. Faktisk, ganske ironisk nok, er hans forsøk på å unngå skjebnen hans faktisk det som tillot ham å oppfylle sin skjebne med å drepe faren og gifte seg med moren.

Konklusjon

Til syvende og sist Ødipus er en beundringsverdig karakter i sin besluttsomhet, sitt engasjement for sannhet og rettferdighet og sitt ønske om å være en god konge for folket i Theben.

Selv om han er skjebnebestemt til å lide en tragisk skjebne, viser han stor styrke på mange måter; han er sterk og bestemt i sin søken etter sannheten for enhver pris, han møter tappert og aksepterer sin skyld, og tillater seg å tåle forferdelige lidelser for sine feil.