Scylla i Odysseen er det kvinnelige sjømonsteret som Odysseus og hans menn møtte på reisen hjem. Hun hjemsøkte steinene på den ene siden av Messinastredet, overfor et annet sjømonster ved navn Charybdis. Historien om disse skapningene finnes i bok XII av Homers Odysseen.

Vi har samlet alt om henne i denne artikkelen, fortsett å lese og du vil finne ut så mye.

Hvem er Scylla i Odysseyen?

Scylla er en av monstrene som fungerer som en antagonist i diktet og gir Odyssevs en hard tid på reisen hjem til Ithaka. Hun var en nymfe som Poseidon ble forelsket i og forvandlet til et monster med seks hoder.

Scylla Becoming a Monster

I gresk mytologi dukker Scylla opp i Homers eldgamle greske episke dikt kalt The Odyssey . Det sies at Scylla en gang var en vakker nymfe, og Glaucus, havguden, ble forelsket i henne. Imidlertid var det ulykkelig kjærlighet, og Glaucus, som var vedvarende med sin kjærlighet til henne, ba trollkvinnen Circe om å hjelpe ham å vinne henne gjennom bruk av narkotika og besvergelser, noe Circe var kjent for. Trollkvinnen gjorde til slutt Scylla til et skremmende monster fordi hun faktisk også var forelsket i Glaucus.

I andre beretninger blir Scylla et monster fordi Poseidon, havguden, var hennes elsker. Som et resultat forgiftet hans sjalu kone, Nereid Amphitrite, kildevann der Scylla badet og gjorde henne til et sjømonster, men overkroppen hennes forble kvinnens. All denne informasjonen om hvordan Scylla ble et monster var en frukt av sjalusi og hat.

Scylla og Charybdis i Odysseen

Møtet med Scylla og Charybdis fant sted i XII. Odyssey, der Odysseus og hans mannskap måtte navigere i den smale kanalen med vann hvor disse to skapningene lå. Mens han passerte, fulgte Odysseus Circes råd og bestemte seg for å holde kursen mot klippene i Scyllas hule for å kunne styre unna det enorme undervannsboblebadet skapt av Charybdis. Ikke desto mindre bøyde de seks hodene til Scylla seg raskt ned og slukte seks av Odysseus' mannskap samtidig som de stirrer flyktig på Charybdis swirl.

Hva skjedde med Odysseus mens passerte mellom Scylla og Charybdis, var at han satte sine seks menn i fare, og på en eller annen måte tillot dem å bli spist av de seks hodene til Scylla i stedet for at hele skipet ble vraket av Charybdis. Det er et så poetisk uttrykk for risikoen som et individ står overfor.

Etter at Scylla har spist Odysseus’ menn, var det Charybdis som svelget og ødela det som var igjen av hans menn og skip. Odyssevs ble forlatt hengende på en tregren mens vannet under ham virvlet, han ventet på en improvisert flåte fra sitt havarerte skip så han kunne gripeden og svøm bort.

Hvem drepte Scylla?

I en kommentar til Eustathius fra sen gresk mytologi sies det at Herakles drepte Scylla under sin reise til Sicilia, men havguden, Phorcys, som også er hennes far, sies å ha brakt henne til live igjen ved å bruke flammende fakler på kroppen hennes.

Hvordan ser Scylla ut?

Scyllas fysiske utseende var preget av dyriske trekk. Bortsett fra hennes kvinnelige overkropp, har hun også seks slangehoder som så ut som en drage, hver med en trippel rad med hai-lignende tenner.

Der er også seks hoder av baying hunder som omkranser midjen hennes. Underkroppen hennes har 12 tentakellignende ben og halen til en katt. I denne formen er hun i stand til å angripe de passerende skipene og la hodene hennes sluke hver sjømann som er innen rekkevidde.

Scyllas hoder

Scylla har et menneskehode og seks slangehoder som strekker seg for å kunne nå byttet hennes. Til sammen har hun syv hoder, hvis vi ikke skal telle de seks ekstra hundehodene festet til midjen hennes.

Andre kvinnelige monstre i Odyssey

Scylla, sammen med andre monstre som er omtalt i The Odyssey, spiller en viktig rolle i livet til Odysseus, i tillegg til sirenene som ble skrevet om.

Charybdis in the Odyssey

Charybdis var et sjømonster som dvelte ved Messinastredet vendt mot Scylla på motsatt side. Hunkan produsere et farlig boblebad ved å svelge ned havvannet og rape det tilbake, og forårsake fare for hvert skip som passerer.

Monsteret Charybdis er kjent for å ha hjulpet faren hennes, Poseidon, i en kamp med onkelen Zevs. Hun hjelpte Poseidon med å oversvømme land med vann, noe som gjorde Zevs sint. Sistnevnte arresterte og lenket henne til havbunnen. Gudene forbannet henne og gjorde henne til et grusomt monster som har svømmeføtter etter armer og ben og en uhåndterlig tørst etter havvann. Som sådan svelger hun kontinuerlig vann fra havet og lager boblebad.

Sirener i Odysseen

Sirenene i Odysseen er lokkende kvinnelige monstre som har halvt menneske og halvt- fuglekropper. Ved hjelp av sine fantastiske stemmer og fengslende musikk tiltrekker de seg sjømenn som er på vei hjem og fører dem til deres ødeleggelse.

Da de seilte nær sirenens øy, stoppet skipet plutselig, og mannskapet begynte å ro med årene. Som forventet begynte Odyssevs å slite og anstrengte seg på tauene da han hørte sirenens stemmer mens han krysset gjennom øya, men mennene hans bandt ham enda tettere. De passerte til slutt øya, lyktes mot sirenene og fortsatte reisen.

FAQ

Er Scylla i gamle skildringer?

Ja, Scylla ble også ofte funnet i eldgamle skildringer. Hun ble illustrert i maleriet «Glaucus ogScylla” laget av den kjente kunstneren Bartholomeus Spranger i 1582. Det er et olje på lerret som vises på Kunsthistorisches Museum i Wien, og viser Scylla som en vakker nymfe og Glaucus som en havgud. Et kunstverk laget av James Gillray i 1793, e avbildet William Pitt, den britiske statsministeren som Odyssevs på reise på det lille fartøyet mellom Scylla og Charybdis, der de to monstrene symboliserer politisk satire. Gillray brukte papir og etseteknikken i dette kunstverket.

Mens Adolf Hiremy-Hirschls maleri “Between Scylla and Charybdis,” som ble laget i 1910, er et pastell- og papirmaleri, og akkurat som Adolf Hiremy-Hirschl, skildrer Alessandro Allori også en av de populære scenene fra Homers Odysseen der Odyssevs våget seg mellom de to sjømonstrene. Scylla dukket også opp i Louvre som en detalj fra et rødfigurs klokkekrater fra 450 til 425 f.Kr. Hun ble imidlertid sett annerledes i dette kunstverket enn i Homers beskrivelse.

I Joseph Mallord William Turners olje på panelmaleri av “Glaucus and Scylla” i 1841, kan Scylla sees flykte innover landet fra havguden Glaucus fremrykk. Dette landskapsmaleriet fra første halvdel av det nittende århundre fikk bred anerkjennelse som en hovedkategori innen moderne kunst.

Var Scylla i annen klassisk litteratur?

Ja, Scylla, sammen med Charybdis, var ikke barekjent for å ha spilt en rolle i The Odyssey, men hun ble også referert til i forskjellige deler av gammel gresk klassisk litteratur. Scylla og Charybdis ble nevnt tre ganger i «Argonautica», et dikt av Apollonius av Rhodos og i Virgils Aeneid, fem ganger i Ovids Metamorphoses, to ganger i Alexandra av Lycophron, Dionysiaca av Nonnus, og Statius' Silvae, og en gang i Pseudo-Hyginius' forord.

Hun dukket også opp i forskjellige greske og romerske poetiske forskjeller, som i Gaius Julius Hyginus' Fabulae, Platons republikk, Aeschylus' Agamemnon, Hercules og Medea-boken av Lucius Annaeus Seneca, i Ovids Fasti, Natural History av Plinius den eldre, og i Suidas, det viktigste greske leksikonet eller leksikonet.

Konklusjon

Scylla var en grusom kvinnelig skapning i Odysseen som ble møtt av Odysseus med mennene sine mens de våget seg ut i det vestlige Middelhavet.

• Scylla og Charybdis' monstrøsitet har blitt mye skrevet i forskjellige verker av litteraturen.
• Scyllas skjebne var et resultat av sjalusi og hat, da havets gud ikke kunne ha henne, ble hun forhekset til et monster i stedet.
• Hun spilte en skurkrolle i Odysseen.
• Odyssevs' møte med Scylla gjorde at han ble en bedre konge ettersom han konsekvent vokste i visdom.
• Risikoen for å gå mellom Scylla og Charybdis ga oss et poetisk uttrykk foren situasjon hvor man er fanget mellom to ubehagelige motganger.

Det er sikkert at det fortsatt er et fantastisk utfall gjemt i de forferdelige tingene vi har vært gjennom. Akkurat som Odyssevs overvant terroren brakt av Scylla, kan vi også overvinne enhver motgang vi møter i livet hvis bare vi har motet til å gjøre det.