Innholdsfortegnelse
Det antas at hun døde rundt 570 fvt. for kjærligheten til en fergemann ved navn Phaon regnes nå som falsk.
Se også: Aeolus i Odysseen: vindene som førte Odysseus på villspor Skrifter
| Tilbake til toppen av siden
|
Sapphos poesi sentrerer i stor grad om lidenskap, forelskelse og kjærlighet til ulike personer og kjønn, selv om det er ikke kjent i hvilken grad poesien hennes var selvbiografisk. Beskrivelser av fysiske handlinger mellom kvinner i hennes verk er få og gjenstand for debatt, men ordene "lesbisk" (fra navnet på øya hun ble født) og "saffisk" ble likevel brukt mye på kvinnelig homoseksualitet fra det 19. Århundre. Homofili i hennes egen periode var imidlertid ganske utbredt, spesielt blant inteligentsia og aristokratiet, og ansett som uvanlig. Det virker klart at hun elsket noen av kvinnene i samfunnet hennes, selv om det er langt fra klart om lidenskapen ble uttrykt seksuelt.
Hun var kjent som den anerkjente sjefskribenten av "bryllupssanger" i sin tid. . Biblioteket i Alexandria (somtragisk brent ned i antikken) samlet tilsynelatende Sapphos poesi i ni bøker, men den overlevende andelen er veldig liten med bare ett dikt, “Hymn to Aphrodite” , som overlever i sin helhet, sammen med tre andre delvis komplette dikt. Sappho organiserte en gruppe av hennes unge kvinnelige studenter i en «thiasos», en kult som tilbad Afrodite med sanger og poesi, og “Hymn to Aphrodite” ble mest sannsynlig komponert for fremføring innenfor denne kulten.
Hun skrev på en ganske vanskelig og mystisk eolisk gresk dialekt (noe av grunnen til at arbeidet hennes ble kopiert mindre og mindre etter hvert som tiden gikk), men poesien hennes blir berømmet for sin klarhet av språket og tankens enkelhet, mer enn for sin vidd og retorikk.
Major Works
| Tilbake til toppen av siden Se også: Caesura in Beowulf: Cæsuraens funksjon i det episke diktet |
- "Salme til Afrodite"
(lyrisk poet, gresk, ca. 630 – ca. 570 fvt)
Innledning