Del XVII: Tårer, kyss og å ta ledelsen.

Del XVIII: Vær blek og vær på vakt mot vennene dine.

Del XIX: Vær fleksibel.

Bok 2:

Del I: Hans oppgave.

Del II: Du trenger sinnsgaver.

Del III: Vær mild og godt humør.

Del IV: Vær tålmodig og følg.

Del V: Ikke vær sarte.

Del VI: Vinn over tjenerne.

Del VII: Gi henne små smakfulle gaver.

Del VIII: Begunstig henne og komplimenter henne.

Del IX: Trøst henne i sykdom.

Del X : La henne savne deg (men ikke for lenge).

Del XI: Ha andre venner (men vær forsiktig).

Del XII: Om bruken av afrodisiaka.

Del XIII: Opprør sjalusien hennes.

Del XIV: Vær vis og lid.

Del XV: Respekter hennes frihet.

Del XVI: Hold det hemmelig.

Del XVII: Ikke nevne hennes feil.

Del XVIII: Spør aldri om alderen hennes.

Del XIX: Ikke skynd deg.

Del XX : Oppgaven er fullført (for nå...).

Bok 3:

Del I: Nå er det på tide å lære jentene.

Del II: Pass på hvordan du ser ut.

Del III: Smak og eleganse i hår og kjole.

Del IV: Sminke, men privat.

Del V: Skjul dine mangler.

Del VI: Vær beskjeden i latter og bevegelse.

Del VII: Lær musikk og les poetene.

Del VIII: Lær å danse og spill.

Del IX: Bli sett rundt.

Del X: Pass deg forfalske elskere.

Del XI: Ta vare på bokstaver.

Del XII: Unngå lastene, favoriser poetene.

Del XIII: Prøv unge og eldre elskere.

Del XIV: Bruk sjalusi og frykt.

Del XV: Spill kappe og dolk.

Del XVI: Få ham til å tro at han er elsket.

Del XVII: Se hvordan du spiser og drikker.

Del XVIII: Og så til sengs...

De to første bøkene til Ovid s “Ars Amatoria” ble utgitt rundt 1 fvt., med den tredje (som omhandler de samme temaene fra det kvinnelige perspektivet) lagt til neste år i 1 e.Kr. Verket var en stor populær suksess, så mye at poeten skrev en like populær oppfølger, “Remedia Amoris” ( “Remedies for Love” ), like etter, som bød på stoisk råd og strategier for hvordan du unngår å bli såret av kjærlighetsfølelser og hvordan du faller ut av kjærligheten.

Den ble imidlertid ikke anerkjent av alle, og det er beretninger om noen lyttere som gikk ut av tidlige lesninger i avsky. Mange har antatt at ondskapen og løssluppenhet til “Ars Amatoria” , med dens feiring av utenomekteskapelig sex, i stor grad var ansvarlig for Ovid s forvisning fra Roma i 8 e.Kr. Augustus, som forsøkte å fremme en strengere moral på den tiden. Det er imidlertid mer sannsynlig at Ovid var på en eller annen måtefanget opp i fraksjonspolitikk knyttet til arvefølgen og/eller andre skandaler (Augustus’ adopterte sønn, Postumus Agrippa, og hans barnebarn, Julia, ble begge forvist på omtrent samme tid). Det er imidlertid mulig at «Ars Amatoria» kan ha blitt brukt som den offisielle unnskyldning for nedrykk.

Selv om verket vanligvis ikke gir noen umiddelbart brukbare praktiske råd, snarere ved å bruke kryptiske hentydninger og behandle emnet med omfanget og intelligensen til urbane samtaler, er den overfladiske glansen i poesien likevel blendende. Standardsituasjonene og klisjeene i emnet er behandlet på en svært underholdende måte, krydret med fargerike detaljer fra gresk mytologi, romersk hverdag og generell menneskelig erfaring.

Gjennom hele hans ironiske diskurs, men Ovidius unngår å bli direkte ribbal eller uanstendig, og seksuelle saker i seg selv behandles kun i forkortet form mot slutten av hver bok, selv om Ovid selv her beholder sin stil og sitt skjønn, og unngår pornografisk skjær. . For eksempel tar slutten av den andre boken for seg gledene ved samtidig orgasme, og slutten av tredje del diskuterer ulike seksuelle posisjoner, selv om det er på en ganske snu og tungen-i-kjeft måte.

Passerlig for sitt emne er diktet komponert i de elegiske kupletter avkjærlighetspoesi, snarere enn de daktylliske heksametre som mer vanligvis forbindes med didaktisk poesi. Elegiske kupletter består av alternerende linjer av daktylisk heksameter og daktylisk pentameter: to daktyler etterfulgt av en lang stavelse, en caesura, deretter ytterligere to daktyler etterfulgt av en lang stavelse.

Den litterære glansen og den populære tilgjengeligheten til verket har sørget for at den har forblitt en mye lest inspirasjonskilde, og den ble inkludert i læreplanene til middelalderske europeiske skoler på 1000- og 1100-tallet. Imidlertid har den også senere blitt offer for utbrudd av moralsk kritikk: alle Ovid s verk ble brent av Savonarola i Firenze, Italia i 1497; Christopher Marlowes oversettelse av “Ars Amatoria” ble forbudt i 1599; og en annen engelsk oversettelse ble beslaglagt av US Customs så sent som i 1930.

• Engelsk oversettelse (Perseus Project): //www.perseus.tufts.edu/ hopper/text.jsp?doc=Perseus:text:1999.02.0069:text=Ars:book=1
• Latinsk versjon med ord-for-ord-oversettelse (Perseus Project): //www.perseus.tufts .edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.02.0068:text=Ars

(didaktisk/elegisk dikt, latinsk/romersk, 1 e.Kr., 2330 linjer)

Innledning